Den som har bodd på internatet ved Røyken videregående steinerskole er merket for livet. Vel, i alle fall den som minst én gang har ligget våken om natten – etter noen intensive timer med Call of duty, rallende poesiopplesning, engasjerende kaféskvaldring eller et enerverende pingpong-mesterskap.

Den som har ligget her med øyne og ører på vidt gap, vet hva jeg snakker om, vet at raslingen i veggene aldri vil forsvinne fra minnet. De fleste blir paralysert av denne lyden. Ja, noen mister sågar forstanden. I årens løp er det kun en halv håndfull modige sjeler som har oppsøkt denne merkelige skremmende lyden; de turde undersøke hvor lyden kom fra, de våget å ville vite hva som laget den. Svaret de fikk, var ikke behagelig. Men det må sies for å redde kommende generasjoners sjelelige helse! Lyden er forårsaket av det fryktinngytende … kongledyret.

Kun to ganger er det blitt avbildet, én gang ved roten av det mektige fjellet Aconcagua – antagelig midt på 1890-tallet – og så altså utenfor Røyken videregående steinerskole, i mars 2009.

Du som har tenkt deg hit: Be warned!

Følgende er et resultat av et samarbeid mellom en av våre lærere, Steingrímur og 2B, en av hans norskklasser.

Adjektivhistorie (med innslag av utvalgte adverb)

I en liten kommune, som få kan navnet på fordi den er så spedalsk, fantes en skole. Skolen lå ute på et jorde og var ganske paranoid. Av den grunn var det mange som trodde at det kun var trange bønder som gikk der; andre sa at skolen var befolket med sprengkåte hippier.

Uansett, skolen levde sitt liv blåuavhengig av det lille, døddrukne lokalsamfunnet i kommunen som så få kunne navngi. Men en dag skulle dette endre seg – og det var en spesielt hårete norskklasse som kom til å bryte isolasjonen. Bedrevitende som de var higet de etter å forbedre lokalbefolkningens lese- og skriveferdigheter, som må sies å ha vært nokså ville. De tenkte som så: Hvis de bare fikk de gøyale innbyggerne til å innse at norsk språk er det viktigste av alt i hele verden, ville den ubrukelige kommunen få både flere innbyggere, mer penger og et mer svevende kulturliv. Det de så gjorde, var å utlyse en norskstil-konkurranse: Den mest glorete stilen skulle premieres med en marmorbyste av forfatteren, laget av den flinkeste kunsteleven ved skolen, en viss Gibba. (Hans makker Ingrid, støttet av Helene og Håvard, var initiativtakerne til det mindre tilbakestående prosjektet.)

Så, en rasistisk novemberdag i det Herrens år 2010 gikk norskentusiastene til aksjon. De travet fra dør til dør for å spre budskapet om konkurransen. Stort sett var folk ganske rasebevisste, men mange viste psykotiske holdninger. Etter en mørk skoleuke hadde de snakket med så godt som alle søte personer i bygda. Og en uke senere haglet det inn norskstiler. Spennet var naturlig nok ganske pompøst. Noen stiler var spesielle, andre alkoholiserte, mens en del bar preg av å være trangsynte. For eksempel var ordførerens stil mildt sagt temmelig feit, og den ble derfor i all hemmelighet smuglet ut av kommunen før noen oppdaget dette. En kassadame på Kiwi skrev en nydelig stil, og den var kommunisthatende nok til å kapre tredjeplassen. På annen plass kom en pen datagutt, som skrev en virkelig haiete stil. Førsteplassen gikk til en grisebonde fra kommunens ytterkant, en matlysten og syk fyr som stort sett holdt seg for seg selv. Hans tekst handlet om bruk av dyremetaforer i dagligspråket, og denne stilen formelig struttet av mulattelskende briljans. Grisebonden fikk sin byste reist i kommunens sentrum. Og så fortsatte folk å prate bestemorete.

Forfattet av 2B og Steingrímur

Her på Røyken Videregående Steinerskole har vi en uke hvor vi jobber på kjøkkenet med å lage mat til elever og internatelever. Alle elever på skolen får en uke hver, det er som regel ca 4 elever av gangen.

Her lager vi mat og tar mye oppvask, og ofte får vi også tid til å lage litt kaker og lignende.

Denne uka er det Sevrin, Kine, Elly og meg som har kjøkkentjeneste. Vi koser oss selv om det er lange dager og litt slitsomt innimellom.

• “Kjøkkentjeneste er en fin avveksling fra vanlig skolefag, og man slipper å tenke så mye på skole og lekser.”  Sier jeg (Maria)
• “Jeg synes det er gøy, og man får et innblikk i hvordan kantina fungerer her på skolen.” Sier Kine.
• “Jeg synes det er koselig og vi får mulighet til å bli kjent med folk vi ellers ikke ville blitt kjent med. Men jeg er veldig sliten av og til.”  Sier Elly.

I dag har vi laget kanelboller.  Det er ganske mange å lage til, over 100 stk, men det er mye moro med misslykka og klissete deig.

Det tok først litt tid, deigen var stor, så vi styrte og stelte med å dele den i to osv.

OPPSKRIFT – gir ca 20 kanelbolle:

FREMGANGSMÅTE:

1. Smøret smuldres i melet.
2. Gjær røres ut i lunken melk.
3. Kardemomme, salt og sukker røres i melet.
4. Rør inn melken til slutt.
5. Eltes godt og heves til dobbel størrelse.

Fyll:
Smør og sukker røres sammen.
Deigen kjveles ut til ett rektangel og fyllet smøres på. Dryss med kanel og rull smmen fra lengderetningen
Skjær i skiver som legges i smurte papirformer. Heves godt og stekes i ca 10 min. v. 230 grader.

BILDER

Så måtte vi skrape/smuldre opp brunt sukker som hadde antatt en gråsteinsaktig konsistens…

Den fantastiske blandingsmaskinen glemte vi og… Så deigen ble så seig at den var som tyggegummi…
JAJA! Det gjør ikke no! Den smakte jo godt!

Positiv innstilling er bra :)

Det ble noen bra kanelboller til slutt.
Nå gleder de seg til å slikke bollen.

BILDER V KANELBOLLER HER

På kjøkkenet arbeider vi sammen med kjøkkensjefen Robby og Nga. De er gode veiledere og vi lager god mat alle sammen!

–

Maria Dahl (MT1)

Det finnes mange gode grunner til å velge Steinerskole for sitt barn. Her har du ti gode grunner.

Det er en trykt utgave av denne publikasjonen tilgjengelig på din lokale Steinerskole – her har vi imidlertid gleden av å la publikumet ta en titt på den allerede i dag!

Last brosjyren ned her…

Flere av standpunktkarakterene i Røykenskolene ligger over landsgjennomsnittet. Det gjelder også for Røyken Videregående Steinerskole, selv om de helst ikke snakker så mye om karakterer.

t.h > SIRKUS: Torstein Berle Gombos har sirkus som hobby. Her sammen med Fridtjof Frøshaug, Pernille Antonsen Guttormsgaard, linjeleder Gro Stokker Martinsen og daglig leder Jan Sjøberg. (Foto: Finn Hjalmar Pedersen)

- Vi legger mer vekt på prosessen enn resultatene her på skolen, forteller pedagogisk linjeleder for allmennfagene Gro Stokker Martinsen.

- Men det ser ut til at vi er over snittet, innrømmer daglig leder Jan Sjøberg.

Selv om de ikke leger vekt på karakterer er Steinerskolen forpliktet til å gi standpunktkarakterer for avgangselever.

- Men vi har ikke eksamen i tradisjonell forstand sier Sjøberg.

Kreativt

Matematikk, norsk og samfunnsfag, Det er ikke nødvendigvis fagene som er annerledes på Steinerskolen. men måten de læres på. Elevene går gjennom stoffet en dag og fordøyer det gjennom natten. Så lager de en presentasjon av det de har vært gjennom dagen etter, gjerne med illustrasjoner.

- Du trenger ikke være veldig god i tegning, bare tegningen er gjennomtenkt, forteller elev Torstein Berle Gombos.

- Jeg føler at Steinerskolen har mer fokus på hele mennesket. Jeg føler at jeg blir mer utviklet som individ her enn i den offentlig skolen jeg gikk på før, mener elev Pernille Antonsen Guttormsgaard.

Hun får støtte fra en av medelevene.

- Skolen gir mye frihet. Dessuten føler jeg meg mer akseptert enn hjemme sier Fridtjof Frøshaug.

Samarbeid

Også den offentlige videregående skolen gjør det bra når det gjelder standpunktkarakterene. I matematikk, samfunnsfag og fransk ligger de over gjennomsnittet. I fransk har de en snittkarakter på 4,5.

- Det er gledelig når vi gjør det bra. Det er målrettet fokus på resultater som gjør dette, sier rektor Ole Sageng ved Røyken videregående skole.

- Det er et godt samarbeid mellom elev og lærere som skaper gode resultater.

Også grunnskolen i Røyken gjør det bra. Som tidligere skrevet i RHA ligger de fleste fagene på de tre ungdomsskolene over landsgjennomsnittet på standpunktkarakteren.

–

Finn Hjalmar Pedersen – Røyken og Hurums Avis